Ny studie: Probiotika kan gi en ekstra støtte ved depresjon hos eldre
Forskningen på tarm-hjerne-aksen fortsetter å vokse, og en ny randomisert, dobbeltblind og placebokontrollert studie gir flere interessante funn (publisert 17. juni 2026).
Forskerne undersøkte om probiotika kunne være et nyttig supplement til vanlig behandling hos personer over 60 år med moderat depresjon. (AGs Journals)
Alle deltakerne fikk standard behandling med antidepressiva, men halvparten fikk i tillegg et daglig probiotikatilskudd med bakteriestammene Lactobacillus helveticus og Bifidobacterium longum i 12 uker. (AGs Journals)
Resultatene viste at begge gruppene fikk redusert symptomer på depresjon og angst, men gruppen som fikk probiotika hadde en noe større forbedring.
Forskerne fant også høyere nivåer av BDNF – et protein som er viktig for hjernens evne til læring, hukommelse og omstilling – hos deltakerne som fikk probiotika. I tillegg økte mengden av de gunstige bakteriene i tarmen, noe som støtter teorien om en sammenheng mellom tarmflora og psykisk helse. (AGs Journals)
Studien viste derimot ingen ekstra forbedring i livskvalitet sammenlignet med placebo.
Forskerne understreker også at dette var en relativt liten pilotstudie med kun 58 deltakere, og at over halvparten falt fra i løpet av oppfølgingen. Det betyr at resultatene må bekreftes i større studier før man kan trekke sikre konklusjoner. (AGs Journals)
Likevel føyer studien seg inn i en stadig voksende forskningslitteratur som antyder at tarmfloraen kan spille en rolle for den psykiske helsen. Selv om probiotika ikke ser ut til å erstatte etablert behandling, kan det på sikt bli et nyttig supplement for enkelte pasienter.
Kort oppsummert:
Probiotika ga en moderat ekstra reduksjon i symptomer på depresjon og angst.
Deltakerne fikk høyere nivåer av BDNF, som er viktig for hjernens funksjon.
Studien støtter teorien om en sammenheng mellom tarmflora og psykisk helse.
Funnene er lovende, men det trengs større studier før probiotika kan anbefales som en del av standard behandling. (AGs Journals)
Denne typen forskning er et godt eksempel på hvordan ernæring og tarmhelse i økende grad blir en del av samtalen om psykisk helse – et felt som utvikler seg raskt og som vi i Mat & atferd følger med stor interesse.
